Korrosjon

Korrosjon:

Også kalt oksidering av metaller. Dette skjer blant annet når vann og metall reagerer med hverandre.
Vi har flere typer korrosjon;

Generell korrosjon
Pitting (punktkorrosjon)
Galvanisk korrosjon
"søt" og "sur" korrosjon

Våtkorrosjon

Tørr korrosjon

Spenningskorrosjon

Selektiv korrosjon

Interkrystallinsk korrosjon

Spaltekorrosjon

Punktkorrosjon

Erosjons korrosjon

Galvanisk korrosjon 
Utmattelseskorrosjon
 

Uniform korrosjon/jevn korrosjon

Korrosjon svekker metallet betydlig over tid. Korresjonsproduktet er en blanding av oksider og salter av orginalmetallet. 

Generell korrosjon er den mest vanlige og mest utbredte korrosjonstypen. I generell korrosjon er det omtrent samme korrosjonshastighet over hele overflaten, så det blir på en måte jevnt selv om det korroderer. Dette er veldig typisk på både jern og stål som står ute eller steder hvor det er lett at det kommer vann til. Forebyggende tiltak kan være å lakkere eller skaffe en offeranode av et metall som står lengre ned på spenningsrekka i forhold til metallet man skal beskytte. feks. aluminium med en sinkanode som ofrer seg. 

Groptæring, eller pitting, er når rusten ikke angriper jevnt over. Det angriper punktvis og er vanskelig å se. Men korrosjonen kan ha svekket metallet sterkt på innsiden og korridert mye, men kan bare sees som et lite hull fra utsiden. NB: rustfritt stål kan ikke bli angripet av generell korrosjon, men kan bli angrepet av groptæring hvis det er i kontakt med et oksidasjonsmiddel. Spesielt ved kontakt med saltvann. Punktet som groptæringen starter virker som en anode, mens resten virker som en katode.

Galvanisk korrosjon; oppstår når et edelt metall er i kontakt med et uedelt metall. Her blir det edle metallet en katode, og det  uedle blir en anode som ofrer seg til fordel for det edle metallet.dette kan forhindres ved at man eventuelt maler det edle metallet, eller dekker det så det ikke kommer i kontakt med det andre metallet slik at anode/katode effekten ikke oppstår. Også viktig at det edle metallet ikke har mye større areal enn det uedle metallet. 

"Søt" korrosjon er korrosjon som dannes av CO2-gass i feks. et olje/gass rør.

"Sur"korrosjon er korrosjon som dannes av H2S-gass i feks. et olje/gass rør

 Erosjonskorrosjon:

Oppstår som regel når det oppstår bevegelse mellom metall og korrosjons-mediet. I ekstreme tilfeller kan for eksempel faste bestanddeler i en væske rive ut partikler fra sjølve metallet og gi plastisk deformasjon på metalloverflata, og metallet kan då bli enda mer aktivt. Resultatet er ofte grøfter eller groper med et mønster bestemt av strømretningen og lokale strømningsforhold. Spesielt utsatt for denne typen korrosjon er rør, pumper, dyser, ventiler osv. 

 




Spaltekorrosjon; oppstår i så trange sprekker at væske trenger inn og blir liggende der. Denne typen korrosjon oppstår vanligvis innunder flensepakninger, nagle-og skrue hoder og malingskaner osv.
 

Interkrystallinsk korrosjon er lokalisert angrep på eller ved korngrensene med relativt lite angrep på overflata ellers. Dette er en særs farlig fordi sammenhengen mellom korna kan bli så dårlig at strekkrefter ikke kan overføres, materialets seighet blir sterkt nedsatt på et relativt tidlig tidspunkt, og brudd kan oppstå uten forvarsel.







  




Selektiv korrosjon er når man har et material som er legert av 2 metaller av ulik edelhet. Det minst edle metallet vil da bli angrepet og tæres ut og etterlater materialet porøst med dårlig slitestryke.




 

Spenningskorrosjon blir definert som sprekkdannelser som følge av statiske strekkspenninger og korrosjon. Strekkspenningene kan ofte skyldes ytre belastning, sentrifugalkrefter eller temperaturvariasjoner. Men kan også oppstå som følge av indre spenninger som kan skrive seg fra kaldbearbeiding, sveising eller varmebehandling.

 












Korrosjonsutmatting
Dette er gjentatte sykliske belastninger i et korrosivt miljø

Tørr korrosjon kalles også atmosfærisk korrosjon, under denne prosessen har ikke metallet ikke har direkte kontakt med en væske. Det vil likevel dannes væskefilmer på overflaten slik at ioner kan dannes og videre inngå i korrosjonsprodukter.

Ved våt korrosjon tæres metallet fortere. Med våt korrosjon er metallet i et væskemiljø. Dette gjør at ioner lett kan ledes fra og til metalloverflaten

Kilder: http://no.wikipedia.org/wiki/Korrosjon